REISER OG RUINER
Tankeplass 2, Nord-Fron kommune
Med Robert Johansson
Vi har alle våre vandringshistorier, enten de er små eller store. Vi vandrer fysisk og vi vandrer i tanken. Vi vandrer av egen vilje eller fordi situasjoner og omgivelser krever det av oss. I dag er mange mennesker på vandring og flukt, og de siste årene har flere enn noen gang stått ved Norges grenser for å komme inn, i en søken etter trygghet med et nytt blikk på det som er, var og kommer. Etymologien til pilegrim er det latinske ordet peregrinus og betyr «fremmed» eller «utenlandsk». Det at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn setter også van-dringensleden i et annerledes sammenheng. Vandres det fra noe heller enn til noe? Like fullt har ledens vandrere bestandig båret på sin unike bakgrunn.. Bak det forestilte felleskapet, – hinsides pilegrimsvandringens historikk og samtidens pris-mer- skjuler det seg en virkelighet – reisverk og ruiner – som rommer et mylder av fortellinger. Tre ulike søyler tar oss gjennom tid og sted og inviterer samtidig -i til yeblikket her og nå. ve Over lenger tid vil tresøylene trolig fylles med inskripsjoner fra vandrere, brytes ned og etter hvert vil kun grunnsteinene stå igjen i lia. Enten kan nye søyler reises igjen, som nye prosjekteringsflater og muligheter. Eller så går verket inn i en andre fase, der tre forskjellige steiner danner en ny tankeplass. En rest eller et fundament, kanskje begge to?
Tre søyler av lafteknuter vil bli felt inn i forskjellige steinsorter. De vil ha hver sin karakter når det gjelder laftetype, novhode, stokkform, dimensjoner, bearbeiding, behandling, høyde, søyleform - og bergarter fra ulike deler av landet. Samlet danner de en helhet og en romlighet som innbyr til utforsking, tilstedeværelse, refleksjon og opphold. En kan ane hjørnene av et bygg, på vei opp eller ned, eller som det er, arkitektur, en skulptur, et sted. Valget av laftetyper og og stein vil danne et tidsspenn:
1.Findalslaft Dominerende fra 1200, utgjorde ca 80 % av alle profane bygg frem til svar-tedauen. Denne kombine-res med rød steinfra Øst-landet.
2.Rævskorolaft Forekom fra1200-tallet, dominerende på 1500-ta-llet nord i Gudbr andsda-len) og stein fra Vinstra-re-gionen, ledens midtpunkt.
3.Barkjelaft (Dominerende på 15-1700-tallet sør i Gud-brandsdalen, typen Sussli-gården antas å være) og grønn stein fra Trøndelag, ledens mål.
Laftekunsten var den fremherskende byggeskikken her til lands fra 1100-tallet, og utviklet seg gradvis i kompleksitet fra sitt opphav østfra. Teknikken var praktisk, den utgjorde et flyttbart byggesett i tømmer, som det var rikelig av. Forekomsten av harpiks i kjerneveden på gran og furu ga trevirket en naturlig impregnering. Et nærliggende eksempel er “Stussligården”, som i med våre dagers øyne ikke nødvendigvis fremstår fullt så stusselig, men snarere vakker, og i pakt med forutsetninger og mulighet for tilpassinger og hvis nødvendig, forflytting.
